Linnea med stein og klær fra Marokko.
Hele gjengen på tur;
Anne Cathrine, Oddvar, Eivind, Lars Krisitan, Espen, Daniel, Veslemøy, Ingrid og Linnea.
Therese tok bildet.
Tirsdag dro vi på tur til Chefchaouen i Marokko. For å komme dit dro vi ned til til Tarifa( 2 timer med bil på AP7, betalingsveien) for å ta hurtigbåten over til Tanger (kun 35 min). Det var en Catamaran og ganske ny og fin båt!
Når vi kom til Tanger fryktet vi marokkanere som skulle være innpåslitne på oss med lyst hår. Av den grunn dekket vi Linnea sitt hår med et sjal. Men frykten var ubegrunnet, for da vi kom ut av båten var det nesten kun turister inne på havneområdet ispedd noen marokkanse «guider».
Det var en melding vi ikke hadde fått med oss; om at alle skulle få stempel i passene av politiet inne i båten. Espen og Anne Cathrine måtte derfor gå inn igjen for å få ordnet dette. Det gikk heldigvis greit, bortsett fra at han med stempelet uttrykte en sur mine.
Etter en landgang og en passkontroll til, møtte vi taxisjåførene vi hadde forhåndsbestilt. Skrekk og gru. Taxien var en gammel Mercedes fra 70-tallet. Møkkete inni og sikkerhetsseler uten feste. Vel, vi satte oss inn med selen festet rundt to og to i baksetet. Turen på veien gikk greit og etter to timer innover i landet og opp mot fjellet kom vi til byen Chefchaouen.
Byen Chefchaouen består av en gammel og en litt nyere del. Vi hadde bestilt hotell på Casa Hussein som var preget med særegne marrokanske møbler, lamper, tepper og kunst. Et utrolig koselig hotell med imøtekommende personale.
Sengene var harde og en ellers dårlig nattssøvn ble i tillegg forstyrret med bønnerop kl 04.00 om natta:) Høner gol og hunder bjeffet…
Daniel synes det var spennende med alle gatene, folkene, fargene og esler og katter som gikk i gatene.
Byen sies å være som Spania for 50 år siden. Befolkningen lever av selvlagde varer som de solgte fra små , meget små butikker.Gejennomsnittsalderen er høy og de fleste menn og kvinner går rundt med lange «kjortler», ofte med hette. Det hele virket nesten uvirkerlig, som om vi gikk inn i et skuespill med kulisser og folk kledd opp som om det var middelalderen. Helt merkerlig – og vannvittig facinerende!
Ei jente drev forretning der hun kjøpte inn store poser med godteri som hun la i bokser på et bord og solgte det videre for stykkpris. Alle ungene stimlet til og vi synes at vi fikk mye for pengene. Myntenheten heter Dirab og 1 Dirab tilsvarer omtrent 1 krone. Lett å handle da!
En annen gammel mann kremtet strengt idet han gikk forbi «hans» benk der vi hadde tatt hele benkeplassen. Vi tok signalet umiddelbart, reiste oss og gikk noen skritt unna. Dette var nemlig hans sted for å selge sigaretter. Han hadde med seg en meget sliten Malboropakke og solgte nok en og en sigarett. Se bildet over for benken før og etter hans inntreden.
Butikkene var overfylte , men svært ryddige og velorganiserte.
Motivene sto i kø for en med fotoapparat. Her har Linnea og Veslemøy inntatt en typisk trappeoppgang i byen. Mange av husene er blå av den grunn blir Chefchauoen også kalt den blå byen.
Fargepigment. Jeg kjøpte noen små flasker av dette. Skal prøve å blande det i hvit maling og male på lerrett.
Linnea og Espen i borgen med et lite fengsel, som er gjort om til museum.
Under: Veslemøy i fengsel!
Therese utenfor vevbutikk. De hadde masse flotte duker!
Her er noen av tingene vi kjøpte disse dagene:
Linnea viser stolt frem tingene vi kjøpte med oss fra turen. Her iført mammas skjorte.
Daniel leker Star Wars med sin nye kjortel. Denne kostet bare 130 kroner.
Jeg fikk så sansen for den flotte blåfargen og de flotte formene på døråpningene. Jeg er nok en som drømmer om afrikansk stil på deler av interiøret i mitt eget hus:) Vi fant vannvittig mange fine marokkanse lykter og da bestemte jeg meg for ikke å forlate landet før jeg hadde sikret meg an av de. Denne prutet jeg skikkelig på og havnet på en god pris, 300 kroner under det han forlangte. Heldig for oss at det er lavsesong i februar. De har nok ikke råd til å miste et salg. Denne skal henge utendørs på terrassen fra taket. Trenger bare å montere et lyspunkt i den,så vil den skape lun og fin atmosfære på sommerstid.
Familien Therese Enger Andersen 